søndag 6. november 2011

KAN, MEN VIL IKKE


Har benyttet søndagen til blant annet å lese kapittel 6, IKT i skolen av Kjell Atle Halvorsen i boka skoleledelse – betingelser for læring og ledelse i skolen(2009). Etter å ha lest kapitlet har jeg noen spørsmål som jeg føler behov for å stille:
1.       Anerkjenner vi elevene som likeverdige medlemmer av skolesamfunnet når vi ikke tar i bruk IKT i undervisningen?
2.       Ser vi på elevenes digitale kunnskap som en ressurs for skolen?
3.       Er skolen en bremsekloss i utviklingen av digital kompetanse hos dagens ungdom?
Kjell Atle Halvorsen skriver s.75 at “..lærerne ofte føler at deres faglige, pedagogiske og didaktiske legitimitet blir truet av den nye teknologien.” Ut i fra dette kan det være fristende å trekke en konklusjon om at de lærerne som ikke bruker IKT i undervisningen ikke ser på elevene som likeverdige medlemmer av skolesamfunnet. De anerkjenner ikke den kunnskapen de har ervervet seg fordi de ikke gir dem mulighet til å bruke kompetansen, en kompetanse som må kunne sies å være helt avgjørende i dagens samfunn.  På den måten kan skolen bli nettopp en bremsekloss i utviklingen av den digitale kompetanse hos dagens ungdom, en kompetanse som vil være helt nødvendig for aktivt å kunne delta i kunnskapssamfunnet. Jeg stilte meg videre spørsmålet om hvorfor ikke flere lærere bruker IKT aktivt i undervisningen. Har de ikke kunnskap om IKT? Mangler de utstyr?
I min videre søken etter svarene på disse spørsmålene kom jeg over en artikkel på Høgskolen i Stord og Haugesund sine nettsider (HSH). Artikkelen “Spennende forskning om IKT i skolen” presenterte funn fra den nasjonale Skolefagsundersøkelsen 2009. Her står det blant annet at “Lærerne har altså relativt god IKT-kompetanse og godt IKT-utstyr, men bruker IKT i beskjeden grad. Samtidig oppgir lærerne at de har stor tro på at IKT kan ha pedagogisk potensial.” Hvorfor bruker ikke lærerne IKT i større grad når de har stor tro på at IKT kan ha pedagogisk potensial og har både nødvendig kompetanse og utstyr? En av grunnene kom når jeg leste videre i artikkelen. “Istedenfor å beskrive lærerens beskjedne bruk av IKT som en ”flaskehals”, gir funn fra Skolefagsundersøkelsen grunn til å beskrive beskjeden IKT-bruk som et uttrykk for lærerens faglige integritet. Lærere i norsk skole har både IKT-kompetanse og IKT-utstyr, men velger bevisst å bruke det lite for å kunne nå sine faglige mål med undervisningen.”  
Joda, vi har en massiv lederutfordring hvis lærerne ser på IKT som et ekstra fag og ikke en integrert del av undervisningen, selv om de faktisk har tro på at IKT har et pedagogisk potensiale..


Litteratur:
Halvorsen, K. A. (2009). IKT i skolen. Ny teknologi - nye lederutfordringer. I E. j. Roy Asle Andreassen, Skoleledelse Betingelser for læring og ledelse i skolen (ss. 71-81). Trondheim : Tapir akademisk.
Spennende forskning om IKT i skolen. Tilgjengelig fra: http://www.hsh.no/nyheter/index.php?arkiv=2009090000001783 (Hentet 06. november 2011)

7 kommentarer:

  1. Jeg syns, som vanlig, at skriver du godt, høyaktuelt og stikkende.
    Du peker på det Kjell Atle Halvorsen skriver s.75 at “..lærerne ofte føler at deres faglige, pedagogiske og didaktiske legitimitet blir truet av den nye teknologien.” Ut i fra dette kan det være fristende å trekke en konklusjon om at de lærerne som ikke bruker IKT i undervisningen ikke ser på elevene som likeverdige medlemmer av skolesamfunnet.
    Jeg tror dessverre at du har rett i din konklusjon. Og at det vi kan avskrive som mindreverdig er lett å forlate uten dårlig samvittighet.
    Videre sier du at «På den måten kan skolen bli nettopp en bremsekloss i utviklingen av den digitale kompetanse hos dagens ungdom, en kompetanse som vil være helt nødvendig for aktivt å kunne delta i kunnskapssamfunnet».
    Det er livsfarlig for velferdsstaten om skolen, som ikke bare er en rettighet, men også en plikt blir bremsekloss for nødvendig utvikling!
    Du lurer også på «hvorfor ikke flere lærere bruker IKT aktivt i undervisningen. Har de ikke kunnskap om IKT? Mangler de utstyr?»
    Du viser til forskning som sier at de har kunnskap og utstyr, men at IKT kommer i veien for å nå faglige mål.
    Jeg tror, som du mer enn antyder, at lærerne ser på IKT som et nytt fag som kommer i tillegg til alt annet. Samtidig tror jeg, selv om forskning sier noe annet, at utstyr er i ferd med å bli en stor utfordring spesielt i grunnskolen.

    SvarSlett
  2. Når du stiller så tydelige og konkrete spørsmål Frank, blir jeg fristet til å gi konkrete og enkle svar:
    1. NEI
    2. NEI
    3. JA
    Når jeg leser videre, ser jeg jo at du har svart det samme, men reflekterer godt og begrunner svarene i litteratur.

    Jeg lurer på om lærerne i realiteten har god IKT kompetanse og tro på at IKT har et pedagogisk potensial, når de velger å ikke ta det i bruk?
    I boka ”Kompetent skoleledelse”, skriver Kjell Atle Halvorsen om ”Kompetent klasseledelse - ledelse, læring og mestring i teknologitette klasserom” ”Artikkelen bygger på resultatene fra en spørreundersøkelse gjennomført blant alle lærerne i videregående opplæring i Nord-Trøndelag våren 2009.” (Halvorsen, 2010, s. 60)
    Sett i lys denne artikkelen og dine problemstillinger, lurer jeg som sagt på om lærerne virkelig opplever at de mestrer teknologien. Halvorsen sier: ” …den subjektive opplevelsen av å være kompetent er viktig for lærernes forventning om å lykkes i lærerjobben under de endrede betingelsene som innføring av bærbare datamaskiner til alle elevene skapte.” Han viser videre til Skaalvik og Skaalvik (2009) og skriver: ” Forventningene om mestring eller mangelen på den, har igjen konsekvenser for motivasjon og endringsvilje” (Halvorsen, 2010, s. 68)

    Litteratur:
    Halvorsen, K. A. (2010). Kompetent klasseledelse - ledelse, læring og mestring i teknologitette klasserm. I R.-A. Andreassen, E. J. Irgens, & E. M. Skaalvik (red.), Kompetent skoleledelse (ss. 59-74). Trondheim: Tapir akademisk.

    SvarSlett
  3. Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.

    SvarSlett
  4. Du starter med noen vanskelige spørsmål, Frank. Ang spm. 1 og 3 er jeg usikker. Jeg tror ikke lærerne, hvis man spør dem, svarer at det er av uvilje de ikke integrerer IKT i opplæringen. Du spør videre om de (lærerne) ikke har kunnskaper eller utstyr? Min erfaring er at de opplyser mangel på begge deler. De ser seg allikevel ikke som en bremsekloss heller. Lærere har en egen evne til å på forhånd definere hva som er god og viktig kunnskap for sine elever. Når de ikke har erfart at IKT bidrar til økt læring venter de med det til de har erfart god virkning - og sånn går no dagan ...
    Skolen ser definitivt ikke på elevenes digitale kunnskap som en ressurs, og man utnytter den derfor i alt for liten grad. Jeg tror dessverre elevenes kunnskaper innenfor IKT ofte blir sett på som en trussel. Vi må ikke slippe dem til, da mister vi kontrollen. Jeg ser en stor og frustrerende treghet i systemet når vi skal integrere IKT i opplæringen. Jeg møter lærere som bare ikke får det til, dette med IKT. De forstår ikke. Er det en slags forsvarsmekanisme? "Hvis jeg ikke forstår kan ingen kreve at jeg må bruke ...". "Support? Nei, jeg visste ikke at jeg burde kontakte dem ...".
    Nils Petter oppsummerer det hele godt med sitatene fra Halvorsen 2010. s. 68.” …den subjektive opplevelsen av å være kompetent er viktig for lærernes forventning om å lykkes i lærerjobben under de endrede betingelsene som innføring av bærbare datamaskiner til alle elevene skapte.” Han viser videre til Skaalvik og Skaalvik (2009) og skriver: ” Forventningene om mestring eller mangelen på den, har igjen konsekvenser for motivasjon og endringsvilje”.

    Et lite hjertesukk til slutt ...
    Lærere som virker er i stand til å tilegne seg ny kunnskap. Så enkelt bør det være. Det bør også være et utgangspunkt for integrering av IKT. Lærererne har som eneste yrkesgruppe spesialkompetanse på læring, og burde med slik utgangspunkt ha alle muligheter, også innenfor IKT. Allikevel skal det altså være så vanskelig.

    SvarSlett
  5. Du trekker opp noen skremmende perspektiver. Lurer litt på om denne observasjonen “..lærerne ofte føler at deres faglige, pedagogiske og didaktiske legitimitet blir truet av den nye teknologien” stemmer med dine erfaringer?

    Skolefagundersøkelsen fra HSH har blitt kritisert fordi IKT-bruk, -kompetanse og -utstyr blir for romslige og upresise kategorier i forskningssammenheng. Det handler i virkeligheten om svært ulike teknologier og kompetanser. Skal slike undersøkelser ha noen praktisk verdi, må vi spesifisere hvilken teknologi og hvilken bruk det er vi snakker om.

    SvarSlett
  6. in erfaring når det gjelder sitatet Kjell Atle referer til, er at det stemmer med mine erfraringer. Man skal selvfølgelig være forsiktig med å generalisere og si at det gjelder hele personalet. men jeg overhører fortsatt lærere som ønsker IKT som et eget fag..

    SvarSlett
  7. gode spørsmål, Frank. Jeg vil umiddelbart svare nei, nei og ja på dine tre spørsmål. Min erfaring er at det i norsk skole i dag er grei tilgang til IKTmateriell. Hovedroblemet mener jeg kan ligge dypt inne i oss lærere: perfeksjonister, dvs vi bruker/viser ikke noe før vi KAN det skikkelig. Praksiskulturen for mange lærere er at vi skal være superbrukere i ordets rette forstand før vi tar i bruk noe som helst. Det har de siste årene vært jobba med å flytte fokus fra "hva vi skal gjøre" til "hva vi skal lære" i klasserommet. "For å bli gode må vi tørre å feile" predikerer vi ofte for elevene våre. Hva med oss? Dersom vi hadde turt å prøve ut den nye teknologien SAMMEN med elevene, er jeg overbevist om at vi voksne ville lære mye fortere. Samspillet mellom lærer og elev kan også ha godt av en slik rollebytte, der den voksne ikke alltid må være mesteren. At elevenes kompetanse innen IKT er en uutnytta ressurs er jeg overbevist om!

    SvarSlett