Bergen

Hei!
Hjertelig takk til alle som følger bloggen min. Jeg får mange svært nyttige og konstruktive tilbakemeldinger. Må dessverre meddele at jeg blir fraværende fra bloggingen torsdag 27.10 - 30.10 grunnet veteran-NM i håndball i Bergen. Kommer tilbake med nytt innlegg over helga.

SKOLEVANDRING

I går, tirsdag 18.10 hadde vi satt informasjon/forelesning om skolevandring på dagsordenen for lederne og personalet. Først 3,5 time for ledelsen og deretter 2 timer med felles info/forelesning for ledelsen og personalet. Foreleser var Torill Scharning Lund fra Skien kommune.

Skolevandringen skal foregå på den måten at lederen besøker hver lærer de har personalansvar for (i mitt tilfelle 22 lærere) 6-7 ganger a 5 min i løpet av en observasjonsperiode på 2-4 uker. Etter hvert besøk skal det fylles ut et observasjonsskjema som danner grunnlag for samtalen i etterkant som skal ha en varighet på ca. 45 min.

Når arbeidsmengden i forbindelse med skolevandring sakte men sikkert har sunket inn så er fokuset plassert der det skal være. Hvordan kan vi best utnytte dette foreståtte samarbeidet mellom leder/lærer for å bedre undervisningen med bruk av digitale verktøy som en sentral faktor? På hvilken måte kan vi ledere bidra til utvikling på “lærerens arena?”.

Gunn Imsen (2003) sier at “Sporene etter ledelse stopper når man passerer terskelen til klasserommet”.

I så måte er dette et klart svar på sitatet. Ledelsen beveger seg inn på lærerens arena, og utfordrer til samarbeid og utvikling. Dette må slik jeg oppfatter det være sentralt for en leder som ønsker å påvirke prosesser som skolen setter i verk. Lederen kan sette fokus på bruken av digitale verktøy i undervisningen som et gjennomgående tema. På den måten vil man få en helt annen nærhet til hvordan undervisningen faktisk skjer, og ikke en oppfatning som kan være basert på antakelser.  

Men hvordan kan flere besøk på kun 5 min bidra til en bedret og eventuelt økt bruk av verktøyene? Å se på skolevandring som en revolusjon som ene og alene kan bidra til utvikling ser jeg på som helt urealistisk. Men sett på bakgrunn av det komplekse bildet vil dette være en bidragsyter til å nå de målene man har satt seg. Skolevandring kan lett integreres i skolens satsingsområder og bidra til at lærerne lettere ser den “røde tråden” mellom satsingsområder og tiltak. I så måte ser jeg på skolevandring som en viktig bidragsyter.

Og tro det eller ei, jeg gleder meg til å passere terskelen oftere enn jeg gjør nå. Får bare håpe at jeg ikke snubler i den og går på trynet..

Ledernes ansvar?

Jeg har tidligere nevnt at en del av grunnen til den manglende digitale utviklingen i undervisningssammenheng kan ha vært den “privatpraktiserende læreren”. Vi har bygd vindskjermer i stedet for vindmøller i den tro at den femte grunnleggende ferdighet er en forbigående storm. Men er det slik at læreren er ansvarlig for at utviklingen ikke har gått i et ønskelig tempo? 

 

“En helhetlig skoleutvikling med bruk av IKT på mange nivåer er en kompleks endringsprosess som krever langsiktige investeringer og et kontinuerlig arbeid med å utvikle skoleorganisasjonen og lærernes kompetanse (Erstad og Hauge 2011, s. 68)”.

Bruken av digitale verktøy i undervisningen blir omtalt som en meget kompleks utfordring. I denne sammenheng kan det være nærliggende å tro at manglende kunnskap om kompleksiteten har ført til at vi har oppdaget nye utfordringer underveis, og ikke har hatt en strategi for å løse de utfordringer som har ligget foran oss. Men hvilken forutsetning har vi hatt for å forutse disse problemene? Hvis oppskriften hadde vært klar så hadde vel alle skoler fulgt denne veien til målet? 

En del av tregheten ligger nok i de komplekse utfordringene som ligger foran oss. En annen ligger i hvordan ledelsen på de forskjellige skoler har håndtert utfordringen. For slik jeg ser det er det ledelsen som har den største påvirkningskraften på selve prosessen. Det er de som skal stake ut kursen og følge opp de tiltak som blir satt i verk.

I boka kompetent skoleledelse, Andreassen mfl (2010) skriver Nils Ole Nilsen, s. 112 at “ lederne skal forholde seg til komplekse utfordringer, de må kunne koordinere og ta i bruk ulike ressurser og virkemidler for å oppnå ønskede resultater”.

Selvfølgelig er skolen avhengig av at alle bidrar i en endringsprosess, men lederne vil gjøre klokt i å holde fokus på det de kan bidra med.

Som leder har man et ansvar for å være en positiv pådriver i prosessene som skolen gjennomfører, gjennom å bruke av hele sin “verktøykasse”. Ved å holde fokus på sine egne muligheter til påvirkning mener jeg grunnlaget for å lykkes vil være størst.  

Kilder:

Andreassen R-A, Irgens E J, Skaalvik E M (red) (2010). Kompetent skoleledelse. Nils Ole Nilsen, Rektors ledelseskompetanse – hva skal til for å utvikle en digitalt kompetent skole? (s.107 -124). Trondheim, Tapir akademiske forlag.

Erstad O, Hauge T E (red) (2011). Skoleutvikling og digitale medier – kompleksitet, mangfold og ekspansiv læring. Hauge T E. Skoleledelse i digitale omgivelser (s.64-82). Gyldendal Norsk Forlag AS.

Pedagogisk bruk av IKT

Hei!

Da er jeg endelig ute med mitt første ordentlige blogginnlegg etter å ha stukket hodet fram med noen små kommentarer tidligere.

Jeg ser at flere som er ledere i grunnskolen uttrykker en viss bekymring over antallet datamaskiner de har til rådighet, og de utfordringer de medfører. I den forbindelse er jeg som ledere i den videregående skolen bedre stilt. Alle våre elever har egen bærbare PC, og lærerne har andre digitale verktøy til sin rådighet. Dermed skulle alt ligge til rette for at en optimal pedagogisk bruk av verktøyene i undervisningen, eller..

“Mangelen på endring forklarer blant annet Cuban (1986) med at lærerne beholder de praksisene de vet fungerer for deres tradisjonelt viktigste oppgave – å formidle kunnskap og verdier (Erstad og Hauge 2011, s.50)”.

Man kan si at i innføringen av IKT i skoleverket så hadde man et for stort fokus på å skaffe til veie det nødvendige utstyret, og ikke tok nok hensyn til de pedagogiske utfordringen dette medførte. Dette har nok ført til at skepsisen til bruken av de digitale verktøyene har blitt større en nødvendig. De aller fleste lærerne ønsker å se den pedagogiske nytten før de tar nye verktøy i bruk.

Dermed mener jeg at vår største utfordring ligger i hvordan vi kan få utnyttet det pedagogiske potensialet som ligger der. Slik jeg ser det ligger det mange muligheter i å utnytte hverandres kompetanse.

“Felles for alle – og integrert i beskrivelsen av Lærende nettverk – lå en forestilling om at enkeltindividenes deltakelse i nettverket skulle bidra til kompetanseutvikling for resten av personalet (Erstad og Hauge 2011, s.220)”.

Vi har ved vår skole erfaring med at enkelte lærere har dratt på kurs i bruk av IKT for å komme tilbake for å dele erfaringer med resten av personalet. Jeg synes ikke dette har vært spesielt suksessfullt fordi lærerne ser ut til å ha problemer meed å se nytten av dette i sitt eget fag. Jeg har mere tro på at lærerne drar ut for å dele erfaringer som en faggruppe. Man får en helt annen pedagogisk tilnærming, og får se nytten av IKT direkte rettet inn mot hvert enkelt fag. I neste omgang kan de enkelte faggruppene dele erfaringer med hverandre innenfor skolen.

Fortsettelse følger helt sikkert..