mandag 21. november 2011

SKOLEVANDRING, DEL 2


Skolevandring, del 2.
Vi skal i neste uke i gang med skolevandring og har i denne sammenheng laget et observasjonsskjema.  Skjemaet er utformet gjennom samarbeid mellom lærerne og ledelsen, hvor lærene har jobbet frem punkter de mener er viktige. Ledelsen har deretter utarbeidet et forslag som lærerne har stilt seg bak. Skolevandringen starter neste uke og hver lærer får besøk 3 ganger a 5-10 minutter av en leder. Samtalen mellom leder og lærer vil forgå i etterkant av siste observasjon. Så da er vi klare til å sette i gang, og jeg kommer tilbake med del 3, mine erfaringer fra skolevandringen.
PS! Vi har gjennomført “prøve – skolevandring” hvor blant annet jeg ble observert i mine timer i idrett og samfunn. Herlig å få tilbakemelding på undervisningen!
Skolevandring – observasjonsskjema.
Observasjon hos:

Navn:______________________________Gruppe/fag:_____________________Tid:_____________
Fokusområde
Konkrete observasjoner
Hvor lang tid tar det før undervisningen er i gang?
·         Når er elevene klare til start (elevene sitter på plass, har nødvendig utstyr og lærebøker fremme)?
·         Hvor lang tid tar det før undervisning/faglig opplegg er i gang?

Er det i oppstarten av timen klart for læreren og elevene hva som skal læres?
·         Hvordan presenteres mål og innhold for timen?
·         Har læreren elevenes oppmerksomhet?




Hvordan håndteres avbrudd?
·         Hvordan håndterer læreren avbruddet?
·         Hvordan påvirkes klassen av avbruddet?
·         Avbruddets karakter (type, årsak og alvorlighetsgrad).











Inngås det forpliktende avtaler om hva som skal gjøres til neste time?
·         Er det satt av tilstrekkelig tid til oppsummering av timen, og til å gi beskjeder?
·         Har læreren elevenes oppmerksomhet?












Annet









søndag 6. november 2011

KAN, MEN VIL IKKE


Har benyttet søndagen til blant annet å lese kapittel 6, IKT i skolen av Kjell Atle Halvorsen i boka skoleledelse – betingelser for læring og ledelse i skolen(2009). Etter å ha lest kapitlet har jeg noen spørsmål som jeg føler behov for å stille:
1.       Anerkjenner vi elevene som likeverdige medlemmer av skolesamfunnet når vi ikke tar i bruk IKT i undervisningen?
2.       Ser vi på elevenes digitale kunnskap som en ressurs for skolen?
3.       Er skolen en bremsekloss i utviklingen av digital kompetanse hos dagens ungdom?
Kjell Atle Halvorsen skriver s.75 at “..lærerne ofte føler at deres faglige, pedagogiske og didaktiske legitimitet blir truet av den nye teknologien.” Ut i fra dette kan det være fristende å trekke en konklusjon om at de lærerne som ikke bruker IKT i undervisningen ikke ser på elevene som likeverdige medlemmer av skolesamfunnet. De anerkjenner ikke den kunnskapen de har ervervet seg fordi de ikke gir dem mulighet til å bruke kompetansen, en kompetanse som må kunne sies å være helt avgjørende i dagens samfunn.  På den måten kan skolen bli nettopp en bremsekloss i utviklingen av den digitale kompetanse hos dagens ungdom, en kompetanse som vil være helt nødvendig for aktivt å kunne delta i kunnskapssamfunnet. Jeg stilte meg videre spørsmålet om hvorfor ikke flere lærere bruker IKT aktivt i undervisningen. Har de ikke kunnskap om IKT? Mangler de utstyr?
I min videre søken etter svarene på disse spørsmålene kom jeg over en artikkel på Høgskolen i Stord og Haugesund sine nettsider (HSH). Artikkelen “Spennende forskning om IKT i skolen” presenterte funn fra den nasjonale Skolefagsundersøkelsen 2009. Her står det blant annet at “Lærerne har altså relativt god IKT-kompetanse og godt IKT-utstyr, men bruker IKT i beskjeden grad. Samtidig oppgir lærerne at de har stor tro på at IKT kan ha pedagogisk potensial.” Hvorfor bruker ikke lærerne IKT i større grad når de har stor tro på at IKT kan ha pedagogisk potensial og har både nødvendig kompetanse og utstyr? En av grunnene kom når jeg leste videre i artikkelen. “Istedenfor å beskrive lærerens beskjedne bruk av IKT som en ”flaskehals”, gir funn fra Skolefagsundersøkelsen grunn til å beskrive beskjeden IKT-bruk som et uttrykk for lærerens faglige integritet. Lærere i norsk skole har både IKT-kompetanse og IKT-utstyr, men velger bevisst å bruke det lite for å kunne nå sine faglige mål med undervisningen.”  
Joda, vi har en massiv lederutfordring hvis lærerne ser på IKT som et ekstra fag og ikke en integrert del av undervisningen, selv om de faktisk har tro på at IKT har et pedagogisk potensiale..


Litteratur:
Halvorsen, K. A. (2009). IKT i skolen. Ny teknologi - nye lederutfordringer. I E. j. Roy Asle Andreassen, Skoleledelse Betingelser for læring og ledelse i skolen (ss. 71-81). Trondheim : Tapir akademisk.
Spennende forskning om IKT i skolen. Tilgjengelig fra: http://www.hsh.no/nyheter/index.php?arkiv=2009090000001783 (Hentet 06. november 2011)

torsdag 3. november 2011

ANSVARSFRASKRIVELSE


Etter å ha fått juling i veteran-NM av Kragerø og Stavanger fikk vi som lag føle på kroppen hva det vil si å ikke lykkes. Men hvem er det som har skylden for nederlagene? Er det målvakten, laglederen eller kanskje spillefordeleren som sendte feil pasninger til feil tid? Nei, forresten, det kan jo være at vi hadde for dårlig utstyr. Skoene var for store og vi hadde for lite klister på ballen. For ikke å snakke om dommeren, han som bestemmer hva som er lov og ikke lov, han var jo helt håpløs. En ting er i alle fall sikkert, ingen på laget hadde skylden for resultatene.

Dette var de gjennomgående kommentarene jeg noterte i hodet mitt etter at vi hadde en mer eller mindre seriøs vurdering av bakgrunnen for resultatene. Etter å ha sittet taus en periode klarte jeg ikke å dy meg: “kan det mot formodning hende at alle de var litt bedre enn oss? Litt bedre enkeltvis og mye bedre kollektivt.” Det ble stille, mens erkjennelsen av vårt ståsted sakte men sikkert begynte å synke inn. Etter en stund kom utsagnet som oppsummerte kampen: “Jau, dæm va bær enn oss, på alt.” Vi hadde kommet et steg videre..

Når man skal få 7 individualister på et håndball-lag til å fungere som nettopp et lag bør alle sammen kjenne til sine oppgaver for felleskapet og akseptere disse. Man utnytter hverandres “spisskompetanse” for å oppnå et kollektivt godt resultat. Alle spillerne på laget har en forståelse av at deres prestasjon er avgjørende for sluttresultatet. Resultatet gjenspeiler prestasjonen.
I boka kompetent skoleledelse (2010) s.122 sier Nils Ole Nilsen at “Lederen er ansvarlig for at resultatene blir oppnådd. Hvis planlagte endringer og mål gjentatte ganger ikke blir innfridd, må dette føre til en eller annen konsekvens for lederen.”
Med tanke på de økte kravene som stilles til dagens skoleledere så stiller jeg meg noen spørsmål i forbindelse med hvilke krav vi stiller til de lærerne vi har ansvaret for. Er det akseptert i dagens skole at lærerne ikke presterer? Hvilke konsekvenser får det for en lærer at han ikke presterer over tid? 

Her står vi slik jeg ser det overfor to store lederutfordringer:
1.       Hvordan bidra til at de svake lærerne blir bedre?
2.       Hvordan kan man fjerne de lærerne som ikke presterer etter å ha fått all den hjelp de trenger?
I håndball er i alle fall svaret enkelt. Er du ikke god nok så får du ikke spille..