lørdag 1. oktober 2011

Pedagogisk bruk av IKT

Hei!
Da er jeg endelig ute med mitt første ordentlige blogginnlegg etter å ha stukket hodet fram med noen små kommentarer tidligere.
Jeg ser at flere som er ledere i grunnskolen uttrykker en viss bekymring over antallet datamaskiner de har til rådighet, og de utfordringer de medfører. I den forbindelse er jeg som ledere i den videregående skolen bedre stilt. Alle våre elever har egen bærbare PC, og lærerne har andre digitale verktøy til sin rådighet. Dermed skulle alt ligge til rette for at en optimal pedagogisk bruk av verktøyene i undervisningen, eller..

“Mangelen på endring forklarer blant annet Cuban (1986) med at lærerne beholder de praksisene de vet fungerer for deres tradisjonelt viktigste oppgave – å formidle kunnskap og verdier (Erstad og Hauge 2011, s.50)”.

Man kan si at i innføringen av IKT i skoleverket så hadde man et for stort fokus på å skaffe til veie det nødvendige utstyret, og ikke tok nok hensyn til de pedagogiske utfordringen dette medførte. Dette har nok ført til at skepsisen til bruken av de digitale verktøyene har blitt større en nødvendig. De aller fleste lærerne ønsker å se den pedagogiske nytten før de tar nye verktøy i bruk.
Dermed mener jeg at vår største utfordring ligger i hvordan vi kan få utnyttet det pedagogiske potensialet som ligger der. Slik jeg ser det ligger det mange muligheter i å utnytte hverandres kompetanse.

“Felles for alle – og integrert i beskrivelsen av Lærende nettverk – lå en forestilling om at enkeltindividenes deltakelse i nettverket skulle bidra til kompetanseutvikling for resten av personalet (Erstad og Hauge 2011, s.220)”.

Vi har ved vår skole erfaring med at enkelte lærere har dratt på kurs i bruk av IKT for å komme tilbake for å dele erfaringer med resten av personalet. Jeg synes ikke dette har vært spesielt suksessfullt fordi lærerne ser ut til å ha problemer meed å se nytten av dette i sitt eget fag. Jeg har mere tro på at lærerne drar ut for å dele erfaringer som en faggruppe. Man får en helt annen pedagogisk tilnærming, og får se nytten av IKT direkte rettet inn mot hvert enkelt fag. I neste omgang kan de enkelte faggruppene dele erfaringer med hverandre innenfor skolen.

Fortsettelse følger helt sikkert..

7 kommentarer:

  1. Hei,
    Du skriver:"De aller fleste lærerne ønsker å se den pedagogiske nytten før de tar nye verktøy i bruk." Tja, skulle vi ha ventet på at læringsutbyttet ved bruk av digitale medier var vitenskapelig bevist, ville vi vel ha kommet litt på etterskudd, for å si det forsiktig. (Jeg skjønner at det ikke er du som mener dette.)
    Jeg er helt enig med deg når du sier: "Dermed mener jeg at vår største utfordring ligger i hvordan vi kan få utnyttet det pedagogiske potensialet som ligger der." I videregående skole tror jeg også at det er både riktig ognødvendig å knytte utvikling av "digital" praksis og kompetanse til faggruppene. Alltid lurt å sende flere på samme kurs. Skolen får mer igjen da.

    SvarSlett
  2. Jeg er helt enig i at det vil ta lang tid hvis lærerne skal se nytten av de digitale verktøyene før de tar disse i bruk. Men jeg mener at noe av problemet hos lærerne ligger i denne oppfatningen. At de i for stor grad tviholder på sine "gamle undervisningsopplegg" framfor å søke etter gode pedagogiske løsninger ved å bruke de digitale verktøyene

    SvarSlett
  3. Dette var interessante betraktninger, Frank.

    Jeg opplever at vi i skolen ikke har klart å ta inn over oss, at elevene allerede har digitale ferdigheter som vi må anerkjenne og bidra til å utvikle. I videopresentasjonen ”Digital hverdag” sier Hans Donali Tilset, at barn og unge som vokser opp i dag er ”digital natives”. Det er påvist endrede strukturer i hjernen som fører til at de mestrer og har andre egenskaper enn oss, som er ”digital immigrants”. Han viser også til Mark Presensky som sier: ”Today’s students are no longer the people our educational system was designed to teach” Dette er en erkjennelse jeg mener vi i større grad enn det vi gjør nå, må diskutere og ta inn over oss som lærere og ikke minst som ledere. Kanskje blir det da lettere å utnytte potesialet i teknologien.

    SvarSlett
  4. Her er du direkte inne i kjernen av en stor utfordring mange opplever. En pedagogisk bruk av IKT i opplæringen fordrer at lærere deler med hverandre, en kunnskapsutvikling som er erfaringsbasert. Dette er selvsagt et paradoks i en tid hvor skolen hyppig får kritikk for å benytte seg av for lite forskningsbasert kunnskap. IKT er et område alle lærere skal beherske. Utfordringen her ligger mye i at mange føler å komme til kort, forskjellene mellom lærerne er store, og man ønsker helst å gjøre et arbeid man lykkes med. I en utvikling på skolenivå ser jeg modellen om endringenes dimensjoner nyttig i forhold til hva må til for å få suksess, også innen pedagogisk bruk av IKT. (Knoster, Villa & Thousand (2000). A Framework for Thinking about Systems Change) Veldig forelklet må man ha visjon, kompetanse, insentiver, ressurser og planer i orden for å oppnå suksess. Fravær av en av disse momentene i arbeidet gir dårligere resultat.
    Et viktig prinsipp innen bruk av IKT er dog som Solfrid Grøndal sier: 'De trengte forskjellig tempo, men alle måtte gå'. (Erstad og Hauge, 2011. S. 107).

    SvarSlett
  5. Vi bør absolutt sette standarden ja, Berit! Det vil være kritisk hvis vi som ledere og lærere ikke bidrar til at nivå og retning ikke samsvarer med dem vi er satt til å lede og undervise. Mener det er en vei å gå før i klarer å utnytte elevenes kompetanse fullt ut.

    SvarSlett
  6. Det er spennende å lese innlegget ditt. Jeg biter meg merke i påstanden "De aller fleste lærerne ønsker å se den pedagogiske nytten før de tar nye verktøy i bruk". Dette er en påstand jeg er enig i. Og er det egentlig så rart? De fleste lærere har vært gjennom mange "halleluja-perioder" der forskjellig guruer har kommet med "løsningen".
    Som en liten avsporing kan jeg fortelle om en opplevelse fra jeg selv var i praksis som lærer-student i 1999. Jeg kom til en forholdsvis stor barneskole i Moss. Øvingslæreren i klassen var en flott eldere dame som hadde arbeidet ved den samme skolen i mange år. Elevene likte henne og hun likte elevene, men.. I denne klassen gikk det en liten kar som hadde dysleksi. Gutten leste veldig dårlig, og skrev enda værre. Løsningen var på den tiden å få en egen datamaskin i klassen. Hjalp det? Nei! Gutten kunne verken skrive eller lese bedre av den grunn. Han opplevde først spenning og maskinen gav ham nytt håp, men det varte ikke lenge før spenningen og håpet ble til fortvilelse. Det fulgte ingen opplæring eller kompetanseheving med maskinen. Det tok ikke lang tid før læreren og eleven ble enige om å dra ut kontakten og fortsette som før. Kan vi bebreide læreren i dette klasserommet? Hun så ikke den pedagogiske nytten av verktøyet. Kanskje kunne lærende nettverk være en del av løsningen for min praksislærer? Heldigvis er situasjonen ganske anderledes i dag, men jeg tror fremdeles at mange lærere opplever å få "dubbeditter" i klasserommet som de ikke skjønner nytten av. Da blir det et ledelsesansvar å endre den opplevelsen. Klistret sammen med det Berit sier i sin kommentar blir det vel ikke mindre komplekst: "Jeg opplever at vi i skolen ikke har klart å ta inn over oss, at elevene allerede har digitale ferdigheter som vi må anerkjenne og bidra til å utvikle".
    Hvordan skal vi klare det, når elevene er de innfødte og vi er invandrerne?

    SvarSlett
  7. Enig med deg i at det er ikke alle som har fått med seg den 5. grunnleggende ferdighet, eller muligens at de sitter i rom og venter på at det skal gå over. Det blir fra mange hold i pensumlitteraturen vår pekt på at dette er et stort endringsarbeid som leder har ansvaret for. Dette er en enorm utfordring for ledere. Vi vet at det er vanskelig å rikke på læreres undervisningspraksis og praksiskultur i skolene. MEN, vi vet at med systematisk arbeid og forpliktelse går det godt an. Jeg har vært på flere foredrag med Torbjørn Lund fra UiTØ som snakker om lærende nettverk og nytten av denne. Dette har vi i noe grad brukt i endringsarbeidet om vurderingspraksis hos lærere og vurderingskulturen i skolene i Nord-Fron. Vi har fremdeles en vei å gå i endringsarbeidet, men kan samtidig si at vi har kommet så langt at lærere etterspør mer nettverksarbeid. Mer tid til refleksjon og erfaringsutveksling og utprøving. Torbjørn Lund skriver også en del om hva som hemmer og fremmer læring i nettverk. Forpliktelse er et av stikkordene. For å klare å gjennomføre en endringsprosess kreves at man tør å satse på nettopp dette området. Du kan umulig drive skoleutviklingsarbeid på mange områder samtidig. Når rektor har landa på det viktigste satsingsområdet må han også ha ro og tid nok til prossessen som kjem. Tid og innsats MÅ dedikeres dette arbeidet, og det bør være GODE grunner før man velger bort et slik møte. Dette og mye andre tips finner du hos Torbjørn Lunds " Lærende nettverk".

    SvarSlett