SKOLEVANDRING, DEL 2

Skolevandring, del 2.

Vi skal i neste uke i gang med skolevandring og har i denne sammenheng laget et observasjonsskjema.  Skjemaet er utformet gjennom samarbeid mellom lærerne og ledelsen, hvor lærene har jobbet frem punkter de mener er viktige. Ledelsen har deretter utarbeidet et forslag som lærerne har stilt seg bak. Skolevandringen starter neste uke og hver lærer får besøk 3 ganger a 5-10 minutter av en leder. Samtalen mellom leder og lærer vil forgå i etterkant av siste observasjon. Så da er vi klare til å sette i gang, og jeg kommer tilbake med del 3, mine erfaringer fra skolevandringen.

PS! Vi har gjennomført “prøve – skolevandring” hvor blant annet jeg ble observert i mine timer i idrett og samfunn. Herlig å få tilbakemelding på undervisningen!

Skolevandring – observasjonsskjema.

Observasjon hos:

Navn:______________________________Gruppe/fag:_____________________Tid:_____________

Fokusområde	Konkrete observasjoner
Hvor lang tid tar det før undervisningen er i gang? ·         Når er elevene klare til start (elevene sitter på plass, har nødvendig utstyr og lærebøker fremme)? ·         Hvor lang tid tar det før undervisning/faglig opplegg er i gang?
Er det i oppstarten av timen klart for læreren og elevene hva som skal læres? ·         Hvordan presenteres mål og innhold for timen? ·         Har læreren elevenes oppmerksomhet?
Hvordan håndteres avbrudd? ·         Hvordan håndterer læreren avbruddet? ·         Hvordan påvirkes klassen av avbruddet? ·         Avbruddets karakter (type, årsak og alvorlighetsgrad).
Inngås det forpliktende avtaler om hva som skal gjøres til neste time? ·         Er det satt av tilstrekkelig tid til oppsummering av timen, og til å gi beskjeder? ·         Har læreren elevenes oppmerksomhet?
Annet

KAN, MEN VIL IKKE

Har benyttet søndagen til blant annet å lese kapittel 6, IKT i skolen av Kjell Atle Halvorsen i boka skoleledelse – betingelser for læring og ledelse i skolen(2009). Etter å ha lest kapitlet har jeg noen spørsmål som jeg føler behov for å stille:

1.       Anerkjenner vi elevene som likeverdige medlemmer av skolesamfunnet når vi ikke tar i bruk IKT i undervisningen?

2.       Ser vi på elevenes digitale kunnskap som en ressurs for skolen?

3.       Er skolen en bremsekloss i utviklingen av digital kompetanse hos dagens ungdom?

Kjell Atle Halvorsen skriver s.75 at “..lærerne ofte føler at deres faglige, pedagogiske og didaktiske legitimitet blir truet av den nye teknologien.” Ut i fra dette kan det være fristende å trekke en konklusjon om at de lærerne som ikke bruker IKT i undervisningen ikke ser på elevene som likeverdige medlemmer av skolesamfunnet. De anerkjenner ikke den kunnskapen de har ervervet seg fordi de ikke gir dem mulighet til å bruke kompetansen, en kompetanse som må kunne sies å være helt avgjørende i dagens samfunn.  På den måten kan skolen bli nettopp en bremsekloss i utviklingen av den digitale kompetanse hos dagens ungdom, en kompetanse som vil være helt nødvendig for aktivt å kunne delta i kunnskapssamfunnet. Jeg stilte meg videre spørsmålet om hvorfor ikke flere lærere bruker IKT aktivt i undervisningen. Har de ikke kunnskap om IKT? Mangler de utstyr?

I min videre søken etter svarene på disse spørsmålene kom jeg over en artikkel på Høgskolen i Stord og Haugesund sine nettsider (HSH). Artikkelen “Spennende forskning om IKT i skolen” presenterte funn fra den nasjonale Skolefagsundersøkelsen 2009. Her står det blant annet at “Lærerne har altså relativt god IKT-kompetanse og godt IKT-utstyr, men bruker IKT i beskjeden grad. Samtidig oppgir lærerne at de har stor tro på at IKT kan ha pedagogisk potensial.” Hvorfor bruker ikke lærerne IKT i større grad når de har stor tro på at IKT kan ha pedagogisk potensial og har både nødvendig kompetanse og utstyr? En av grunnene kom når jeg leste videre i artikkelen. “Istedenfor å beskrive lærerens beskjedne bruk av IKT som en ”flaskehals”, gir funn fra Skolefagsundersøkelsen grunn til å beskrive beskjeden IKT-bruk som et uttrykk for lærerens faglige integritet. Lærere i norsk skole har både IKT-kompetanse og IKT-utstyr, men velger bevisst å bruke det lite for å kunne nå sine faglige mål med undervisningen.”  

Joda, vi har en massiv lederutfordring hvis lærerne ser på IKT som et ekstra fag og ikke en integrert del av undervisningen, selv om de faktisk har tro på at IKT har et pedagogisk potensiale..

Litteratur:

Halvorsen, K. A. (2009). IKT i skolen. Ny teknologi - nye lederutfordringer. I E. j. Roy Asle Andreassen, Skoleledelse Betingelser for læring og ledelse i skolen (ss. 71-81). Trondheim : Tapir akademisk.

Spennende forskning om IKT i skolen. Tilgjengelig fra: http://www.hsh.no/nyheter/index.php?arkiv=2009090000001783 (Hentet 06. november 2011)

ANSVARSFRASKRIVELSE

Etter å ha fått juling i veteran-NM av Kragerø og Stavanger fikk vi som lag føle på kroppen hva det vil si å ikke lykkes. Men hvem er det som har skylden for nederlagene? Er det målvakten, laglederen eller kanskje spillefordeleren som sendte feil pasninger til feil tid? Nei, forresten, det kan jo være at vi hadde for dårlig utstyr. Skoene var for store og vi hadde for lite klister på ballen. For ikke å snakke om dommeren, han som bestemmer hva som er lov og ikke lov, han var jo helt håpløs. En ting er i alle fall sikkert, ingen på laget hadde skylden for resultatene.

Dette var de gjennomgående kommentarene jeg noterte i hodet mitt etter at vi hadde en mer eller mindre seriøs vurdering av bakgrunnen for resultatene. Etter å ha sittet taus en periode klarte jeg ikke å dy meg: “kan det mot formodning hende at alle de var litt bedre enn oss? Litt bedre enkeltvis og mye bedre kollektivt.” Det ble stille, mens erkjennelsen av vårt ståsted sakte men sikkert begynte å synke inn. Etter en stund kom utsagnet som oppsummerte kampen: “Jau, dæm va bær enn oss, på alt.” Vi hadde kommet et steg videre..

Når man skal få 7 individualister på et håndball-lag til å fungere som nettopp et lag bør alle sammen kjenne til sine oppgaver for felleskapet og akseptere disse. Man utnytter hverandres “spisskompetanse” for å oppnå et kollektivt godt resultat. Alle spillerne på laget har en forståelse av at deres prestasjon er avgjørende for sluttresultatet. Resultatet gjenspeiler prestasjonen.

I boka kompetent skoleledelse (2010) s.122 sier Nils Ole Nilsen at “Lederen er ansvarlig for at resultatene blir oppnådd. Hvis planlagte endringer og mål gjentatte ganger ikke blir innfridd, må dette føre til en eller annen konsekvens for lederen.”

Med tanke på de økte kravene som stilles til dagens skoleledere så stiller jeg meg noen spørsmål i forbindelse med hvilke krav vi stiller til de lærerne vi har ansvaret for. Er det akseptert i dagens skole at lærerne ikke presterer? Hvilke konsekvenser får det for en lærer at han ikke presterer over tid? 

Her står vi slik jeg ser det overfor to store lederutfordringer:

1.       Hvordan bidra til at de svake lærerne blir bedre?

2.       Hvordan kan man fjerne de lærerne som ikke presterer etter å ha fått all den hjelp de trenger?

I håndball er i alle fall svaret enkelt. Er du ikke god nok så får du ikke spille..

Bergen

Hei!
Hjertelig takk til alle som følger bloggen min. Jeg får mange svært nyttige og konstruktive tilbakemeldinger. Må dessverre meddele at jeg blir fraværende fra bloggingen torsdag 27.10 - 30.10 grunnet veteran-NM i håndball i Bergen. Kommer tilbake med nytt innlegg over helga.

SKOLEVANDRING

I går, tirsdag 18.10 hadde vi satt informasjon/forelesning om skolevandring på dagsordenen for lederne og personalet. Først 3,5 time for ledelsen og deretter 2 timer med felles info/forelesning for ledelsen og personalet. Foreleser var Torill Scharning Lund fra Skien kommune.

Skolevandringen skal foregå på den måten at lederen besøker hver lærer de har personalansvar for (i mitt tilfelle 22 lærere) 6-7 ganger a 5 min i løpet av en observasjonsperiode på 2-4 uker. Etter hvert besøk skal det fylles ut et observasjonsskjema som danner grunnlag for samtalen i etterkant som skal ha en varighet på ca. 45 min.

Når arbeidsmengden i forbindelse med skolevandring sakte men sikkert har sunket inn så er fokuset plassert der det skal være. Hvordan kan vi best utnytte dette foreståtte samarbeidet mellom leder/lærer for å bedre undervisningen med bruk av digitale verktøy som en sentral faktor? På hvilken måte kan vi ledere bidra til utvikling på “lærerens arena?”.

Gunn Imsen (2003) sier at “Sporene etter ledelse stopper når man passerer terskelen til klasserommet”.

I så måte er dette et klart svar på sitatet. Ledelsen beveger seg inn på lærerens arena, og utfordrer til samarbeid og utvikling. Dette må slik jeg oppfatter det være sentralt for en leder som ønsker å påvirke prosesser som skolen setter i verk. Lederen kan sette fokus på bruken av digitale verktøy i undervisningen som et gjennomgående tema. På den måten vil man få en helt annen nærhet til hvordan undervisningen faktisk skjer, og ikke en oppfatning som kan være basert på antakelser.  

Men hvordan kan flere besøk på kun 5 min bidra til en bedret og eventuelt økt bruk av verktøyene? Å se på skolevandring som en revolusjon som ene og alene kan bidra til utvikling ser jeg på som helt urealistisk. Men sett på bakgrunn av det komplekse bildet vil dette være en bidragsyter til å nå de målene man har satt seg. Skolevandring kan lett integreres i skolens satsingsområder og bidra til at lærerne lettere ser den “røde tråden” mellom satsingsområder og tiltak. I så måte ser jeg på skolevandring som en viktig bidragsyter.

Og tro det eller ei, jeg gleder meg til å passere terskelen oftere enn jeg gjør nå. Får bare håpe at jeg ikke snubler i den og går på trynet..

Ledernes ansvar?

Jeg har tidligere nevnt at en del av grunnen til den manglende digitale utviklingen i undervisningssammenheng kan ha vært den “privatpraktiserende læreren”. Vi har bygd vindskjermer i stedet for vindmøller i den tro at den femte grunnleggende ferdighet er en forbigående storm. Men er det slik at læreren er ansvarlig for at utviklingen ikke har gått i et ønskelig tempo? 

 

“En helhetlig skoleutvikling med bruk av IKT på mange nivåer er en kompleks endringsprosess som krever langsiktige investeringer og et kontinuerlig arbeid med å utvikle skoleorganisasjonen og lærernes kompetanse (Erstad og Hauge 2011, s. 68)”.

Bruken av digitale verktøy i undervisningen blir omtalt som en meget kompleks utfordring. I denne sammenheng kan det være nærliggende å tro at manglende kunnskap om kompleksiteten har ført til at vi har oppdaget nye utfordringer underveis, og ikke har hatt en strategi for å løse de utfordringer som har ligget foran oss. Men hvilken forutsetning har vi hatt for å forutse disse problemene? Hvis oppskriften hadde vært klar så hadde vel alle skoler fulgt denne veien til målet? 

En del av tregheten ligger nok i de komplekse utfordringene som ligger foran oss. En annen ligger i hvordan ledelsen på de forskjellige skoler har håndtert utfordringen. For slik jeg ser det er det ledelsen som har den største påvirkningskraften på selve prosessen. Det er de som skal stake ut kursen og følge opp de tiltak som blir satt i verk.

I boka kompetent skoleledelse, Andreassen mfl (2010) skriver Nils Ole Nilsen, s. 112 at “ lederne skal forholde seg til komplekse utfordringer, de må kunne koordinere og ta i bruk ulike ressurser og virkemidler for å oppnå ønskede resultater”.

Selvfølgelig er skolen avhengig av at alle bidrar i en endringsprosess, men lederne vil gjøre klokt i å holde fokus på det de kan bidra med.

Som leder har man et ansvar for å være en positiv pådriver i prosessene som skolen gjennomfører, gjennom å bruke av hele sin “verktøykasse”. Ved å holde fokus på sine egne muligheter til påvirkning mener jeg grunnlaget for å lykkes vil være størst.  

Kilder:

Andreassen R-A, Irgens E J, Skaalvik E M (red) (2010). Kompetent skoleledelse. Nils Ole Nilsen, Rektors ledelseskompetanse – hva skal til for å utvikle en digitalt kompetent skole? (s.107 -124). Trondheim, Tapir akademiske forlag.

Erstad O, Hauge T E (red) (2011). Skoleutvikling og digitale medier – kompleksitet, mangfold og ekspansiv læring. Hauge T E. Skoleledelse i digitale omgivelser (s.64-82). Gyldendal Norsk Forlag AS.