onsdag 19. oktober 2011

SKOLEVANDRING

I går, tirsdag 18.10 hadde vi satt informasjon/forelesning om skolevandring på dagsordenen for lederne og personalet. Først 3,5 time for ledelsen og deretter 2 timer med felles info/forelesning for ledelsen og personalet. Foreleser var Torill Scharning Lund fra Skien kommune.
Skolevandringen skal foregå på den måten at lederen besøker hver lærer de har personalansvar for (i mitt tilfelle 22 lærere) 6-7 ganger a 5 min i løpet av en observasjonsperiode på 2-4 uker. Etter hvert besøk skal det fylles ut et observasjonsskjema som danner grunnlag for samtalen i etterkant som skal ha en varighet på ca. 45 min.

Når arbeidsmengden i forbindelse med skolevandring sakte men sikkert har sunket inn så er fokuset plassert der det skal være. Hvordan kan vi best utnytte dette foreståtte samarbeidet mellom leder/lærer for å bedre undervisningen med bruk av digitale verktøy som en sentral faktor? På hvilken måte kan vi ledere bidra til utvikling på “lærerens arena?”.
Gunn Imsen (2003) sier at “Sporene etter ledelse stopper når man passerer terskelen til klasserommet”.
I så måte er dette et klart svar på sitatet. Ledelsen beveger seg inn på lærerens arena, og utfordrer til samarbeid og utvikling. Dette må slik jeg oppfatter det være sentralt for en leder som ønsker å påvirke prosesser som skolen setter i verk. Lederen kan sette fokus på bruken av digitale verktøy i undervisningen som et gjennomgående tema. På den måten vil man få en helt annen nærhet til hvordan undervisningen faktisk skjer, og ikke en oppfatning som kan være basert på antakelser.  
Men hvordan kan flere besøk på kun 5 min bidra til en bedret og eventuelt økt bruk av verktøyene? Å se på skolevandring som en revolusjon som ene og alene kan bidra til utvikling ser jeg på som helt urealistisk. Men sett på bakgrunn av det komplekse bildet vil dette være en bidragsyter til å nå de målene man har satt seg. Skolevandring kan lett integreres i skolens satsingsområder og bidra til at lærerne lettere ser den “røde tråden” mellom satsingsområder og tiltak. I så måte ser jeg på skolevandring som en viktig bidragsyter.
Og tro det eller ei, jeg gleder meg til å passere terskelen oftere enn jeg gjør nå. Får bare håpe at jeg ikke snubler i den og går på trynet..


11 kommentarer:

  1. Jeg tror det er flere ting som bidrar til at "sporene etter ledelsen stopper ved terskelen til klasserommet". Den ene er at skoleledere ikke klarer å prioritere tida si på pedagogisk ledelse framfor administrativ ledelse (hvis man kan skille mellom de to). Den andre grunnen tror jeg er kultur. Det er ikke en kultur i norsk skole for at lederen skal veilede og evaluere lærerne. Men tida er overmoden. Lykke til med vandringa Frank!

    SvarSlett
  2. Enig med dine betraktninger, Tor. I kompendiet s. 91 referer Laugsand og Halvorsen til Klev og Levin (2009) som peker på fire grunnleggende dimensjoner ved ledelse og endring. En av de grunnleggende dimensjonene de peker på er "Ledelse er å legge til rette for dialog som utfordrer og utvikler handlingsteorier. I dette ligger blant annet å sette spørsmålstegn ("inquiry") ved måten det tenkes og jobbes på i dag". I så måte anser jeg skolevandring som viktig. Å utfordre den rådende kulturen du snakker om.

    SvarSlett
  3. Skolevandring er en veldig interessant metode og i mine øyne et godt verktøy for ledelsen for å få et innblikk i hva som egentlig foregår innenfor klasserommets fire vegger. Artig at dette er satt på dagsorden hos dere, også. Jeg har i dag vært på kurs i veiledning der skolevandring ble trukket fram som et verktøy. Og neste uke skal jeg på kurs i Trondheim, der Hilde Schjerven fra BroAschehoug skal forelese om skolevandring. Går ut fra at du kjenner godt til Siw Skrøvsets bok om skolevandring, og Anders Lehns masteroppgave om samme tema.

    Er skolevandring en "ide på reise", tro?

    Jeg deler din optimisme på at dette vil være et godt virkemiddel for ledelsen til å påvirke det som foregår i klasserommet, også. Lykke til :)

    SvarSlett
  4. Jeg skal på samme kurs som Ann Oline og gleder meg til det.
    Møller og Ottesen sier i boka Rektor som leder og sjef at: "Tillit og legimititet som leder er noe som stadig må forhandles i møtene med kolleger, overordnede, medarbeidere og elever." Skolevandringen, kan vær en slik "forhandlingsarena" der tillit og legitimitet skapes, noe som forhåpentlig fører til at sporene etter ledelse ikke stopper ved terskelen til klasserommet. Skolevandring er nok en av ideene som er ute og reiser, det er i seg selv ikke negativt. Det kommer mye an på hvordan vi som møter "de reisende ideene" tar imot dem.

    SvarSlett
  5. Skolevandring slik du her presenterer det tror jeg er en riktig vei for å utfordre til samarbeid og utvikling i personalet. Det er viktig for en leder å være synlig blant lærere og elever. Mulighetene for å lykkes er store når det planlegges så strukturert som du skisserer. Du skriver at "Skolevandring kan lett integreres i skolens satsingsområder og bidra til at lærerne lettere ser den "røde tråden" mellom satsingsområder og tiltak". Slik legger man premisser for en vellykket gjennomføring. Allikevel ser jeg en utfordring i å få satt av så mye tid som trenges for å komme i mål på skikkelig vis. Det ser ut som dere har tatt høyde for dette. Jeg tror du beskriver planlagte besøk hvor du er ventet av lærerne. Er det da en fare for at du får se glansbilder? Jeg tror det er like viktig med de uanmeldte besøkene. Skal disse fungere tillitsfullt må man kanskje starte som du beskriver først.
    De lederene jeg har opplevd som mest inspirerende er de som har størst kunnskaper om hva som rører seg rundt på huset. De er glødende opptatt av pedagogikk og klarer å kommunisere med lærerne på en tillitsfull måte, hvor de ikke først og fremst opptrer som kontrollører.
    I Alstahaug har flere ledere arbeidet etter prinsippene rundt "Walk your school", med hell. Dette har gitt lederen mulighet for direkte, pedagogisk ledelse samtidig som man har fått god kjennskap til pedagogens praksis og hverdag. Opplegget legger dessuten til rette for gode dialoger om læring, som er det essensielle i det vi holder på med.
    Det blir spennende å få høre om dine erfaringer. Lykke til!

    SvarSlett
  6. Mulig at jeg har vært litt uklar i forbindelse med gjennomføring. Lærerne vet ikke i hvilke timer de skal observeres, men de vet at det skal skje i løpet av en periode på 2-4 uker.

    SvarSlett
  7. Tror det er riktig at skolevandring er en ide på rundreise for tida. Vi har to masterstudenter som skal i gang med slike prosjekter nå.

    Lurer litt på om du har tenkt å ha noe spesielt i fokus når du skolevandrer? Og selvfølgelig: hvordan du ser sammenhengen mellom skolevandring som lederinstrument og skolens arbeid med digitale teknologier.(Er det noen av de aktuelle lærerne som leser bloggen din?) Ser spent fram tili fortsettelsen!

    SvarSlett
  8. Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.

    SvarSlett
  9. Vi som skole startet januar 2011 å jobbe med et utviklingsprosjekt hvor målet er en høyere beståttprosent. I denne sammenheng ble Yngve Lindvig fra Læringslaben engasjert for å analysere og tolke tidligere resultater, og peke på sentrale punkter som var viktige i gjennomføringen av undervisningen. De seks punktene var som følger:
    1. Hvor lang tid tar det før timen er i gang.
    2. Er det i oppstarten av timen klart for elevene hva som skal læres?
    3. Hvordan bruker læreren de begrepene som er viktigst i forhold til det som skal læres (utdypningsbegreper, nøkkelord etc.)?
    4. Hvordan håndteres avbrudd?
    5. Hvor engasjerte er elevene?
    6. Inngås det forpliktende avtaler om hva som skal gjøres til neste time?

    Ledelsen har valgt ut 4 punkter som vi skal hat et spesielt fokus på med tanke på tiden vi har til rådighet. Det er punkt 1, 2, 4 og 5.

    Som du helt sikkert ser av punktene så er det ingen av disse punktene som er direkte knyttet opp i mot skolens arbeid med digitale teknologier. Det fratar likevel ikke lederen det ansvar som ligger i det å følge opp en eksempelvis manglende bruk av verktøyene. Hvis elevene ikke er engasjerte i timene kan det være på bakgrunn av at de ikke får utnyttet den digitale kompetansen de sitter inne med. Så selv om punktene er satt på forhånd er det likevel viktig å ikke låse seg, og ta hensyn til den kompleksiteten som ligger i en undervisningssituasjon.
    Når det gjelder lærerne så har jeg bare foreløpig gitt de adressem til bloggen min og bedt dem følge med uten å ha noen form for kontrolltiltak. Mitt mål er at vi innen nyttår har en faglig og pedagogisk blogg som er oppe og går.

    SvarSlett
  10. Nok en gang en nyttig og viktig tråd.
    Som Tor peker på i sin kommentar er klasserommene klare for besøk, men stopper sporene etter rektor egentlig ved terskelen? Jeg tror at lærere som får gode, godt fundamenterte, velmente og utviklende tilbakemeldinger på sin undervisning vil sette fokus på kvalitet i undervisningen og endring der det trengs, men hvis besøket oppfattes som et kontrolltiltak, der målet er å påvise slett undervisning blir resultatet anderledes. Da blir det "teaching for pleasing", så lenge rektor er i rommet. De ofte brukte stikkordene RELASJON og TRYGGHET blir slik jeg ser det viktige. Odd Arnold og Tor nevner tidsbruk og prioritering som viktige elementer for å lykkes med skolevandring og Ann Oline peker på skolevandring som en interessant metode og et godt verktøy for ledelsen for å få et innblikk i hva som egentlig foregår innenfor klasserommets fire vegger». Det er fristende å oppsummere med dine ord, Frank: «Å se på skolevandring som en revolusjon som ene og alene kan bidra til utvikling ser jeg på som helt urealistisk. Men sett på bakgrunn av det komplekse bildet vil dette være en bidragsyter til å nå de målene man har satt seg. Skolevandring kan lett integreres i skolens satsingsområder og bidra til at lærerne lettere ser den “røde tråden” mellom satsingsområder og tiltak».

    SvarSlett
  11. Har lest alle kommentarene ovenfor med stor interesse. Gleder meg til å høre hvordan dette går :)

    SvarSlett